Etter mye av ingenting er tiden endelig inne for en oppdatering på bloggen Linnea Myhre hater å elske å hate, bloggen som fikk VOE til å pensjonere seg i en alder av femten, og bloggen som får enhver rosa moteblogger til å gå av moten. Som dere kanskje ser, har bloggen fått en betydelig makeover. Ikke bare har bakgrunnen gått fra helsvart til en litt mindre svart og mer pretensiøs stil, for også innholdet vil vise seg å være preget av en lysere fremtreden. Se, det er til og med litt rosa skrift over her for å tilfredsstille den enorme etterspørselen etter fargen i samtidens bloggverden. Jeg er nesten stolt av meg selv.
I et forsøk på å få en struktur på en bohemlignende hverdag som student, vil denne bloggen dekke et behov for faste holdepunkter i hverdagen min bortsett fra søvn, mat, jobb og alt det man sikkert kunne trengt litt mindre av i hverdagen. Kanskje det til og med blir oppdateringer oftere enn månedlig. Hvem vet? Fremtiden har mye spennende i vente.
"Hvorfor et slikt vågalt comeback?" lurer dere kanskje på. "Hvorfor ikke slutte mens man er på topp?" Det er to gode spørsmål, og som de fleste gode spørsmål, finnes det et godt svar. (Inderlig godt at jeg er ferdig med examen philosophicum for lengst; hvis ikke hadde jeg vel strøket for å mene det lille snevet av sannhet.) Svaret er enkelt: Jeg kjeder meg. Uansett hvor spennende noen måtte synes det er med kvalitativ metode innenfor psykologi, klarer ikke denne vesle skrotten av en hjerne å være helt enig. Nøkkelen til suksess i karrierelivet kan vel sies å være utholdenhet på tross av nitriste aspekter ved faget man driver med, men med et enormt behov for å føle at alt jeg gjør skal ha en funksjon eller iallfall en illusjon av en hensikt, så får jeg heller prioritere personlig vekst fremfor suksess. Personlig vekst satser jeg på å oppnå ved å fokusere på de små tingene i livet, som livssyn og sånt.
I mine yngre bloggdager hadde jeg opptil 15 000 lesere om dagen. I kid you not. Det skal sies at dette var rundt den tiden VGBlogg var det store, og moderatorene omfavnet mine tekster hver gang jeg skrev intetsigende innlegg som egentlig var mer ment som tidsfordriv enn faktisk lesestoff. (Jøss. Egentlig ganske likt VGs egne artikler, når jeg tenker meg om.) Likevel - det er den slags tekster som slår an hos den jevne befolkning, og hvis jeg noensinne skal få tilsendt sminkepunger og forespørsler om å bli med på Charterfeber som avdanket kjendis, så må jeg inngå et kompromiss med meg selv og mine prinsipper. Kanskje får jeg ty til populærbloggmentalitet som anbefalinger av sanger fra VG-lista på slutten av hvert innlegg, avsluttende spørsmål til leserne, samt bilder av meg selv i utfordrende positurer med bildetekster som med dårlig humor forsøker å dekke over det faktum at jeg er litt i overkant glad i å vise meg frem?
Dagens spørsmål: Har du noen gang mistet en tusj?
Dagens sang: Fatboy Slim - Don't let the man get you down.
2 kommentarer:
Jeg mista en tusj en gang, og så fant jeg den ikke igjen, og så skjønte jeg ingenting. Bloggen din har blitt skikkelig fin, men du burde ha mer bilder da! Av hva du gjør og sånn! Og hva med en sminke-tutorial? F.eks hvordan legger man øyenskygge uten å skygge for øynene? Det skjønner ikke jeg.
Bildene kommer... kanskje. Det spørs hvor langt jeg er villig til å gå for å bli en trendy blogger. Jeg har ikke bestemt meg helt ennå.
Jeg henviser til Youtube for øyenskygge-demonstrasjoner. Det er alltid mye mer moro når mindre intelligente, men mer eller mindre penere jenter viser sånt enn hvis jeg hadde gjort det. Mist likevel ikke forhåpningene dine; før eller siden kan det hende jeg må gå til ekstreme lengder for å få opp antall lesere.
Legg inn en kommentar