Søknad på stilling som dyktig medarbeider

(Et utdrag fra undertegnedes streben etter drømmejobben hos en bokhandel hvis navn jeg skal unngå å nevne.)
Nå har det seg slik at stillingen jeg søker på antageligvis (men dessverre) ikke har tittelen ”dyktig medarbeider”, men da jeg så at dere etterlyste en slik, så tenkte jeg at jeg måtte fastslå at jeg er den dere leter etter. Det finnes få som er mer ivrige på å oppdage verdenen enn unge mennesker i midtlivskrise, men som studenter flest, har jeg dessverre ikke råd til å oppdage noe som helst med mine egne øyne. Valget faller da naturligvis på det nest beste alternativet, nemlig å lese de skildringene som andre mennesker har tatt seg tid til å skrible ned på papiret. Hungeren etter visdom og kunnskap sitter dypt i oss alle, og det kjekke med bøker er at man ofte kan se de forskjellige aspektene av de mest trivielle saker og ting. Selv noe så fantasiløst og begredelig som en jobbsøknad er å regne som en del av det allmektige parnasset, og da kan man vel ikke annet enn å bli fascinert?

Da jeg forsøkte å skrive en CV, falt det meg inn at den realistisk sett virker ganske stusselig. Hadde CVen vært en nøyaktig modell av den personen jeg er, måtte jeg slitt med spiseforstyrrelser og vært litt av en radmager kar, men heldigvis vet vi alle at det som står på papiret er hverken mer eller mindre enn vi selv gjør det til å være. Årsaken til at jeg ikke kan skryte av utallige attester fra utallige jobber i hytt og pine over hele vårt langstrakte land, er rett og slett den at jeg som dedikert student har villet satse alt på det ene som faktisk har noen betydning i tiden fremover – nemlig fremtiden. Med skolebøkene på vidt gap klarte jeg til slutt å opparbeide meg en gjennomsnittskarakter fra Sandefjord Videregående Skole på 5,43, og angrer fortsatt ikke på at jeg valgte å prioritere som jeg gjorde. Nå er dessverre ikke gymkarakteren noen god indikator på hvor kvalifisert jeg er til denne stillingen som dyktig medarbeider – det vil si, om jeg da ikke skal drive og løfte mye rundt på tunge esker og hoppe bukk over stabeler med pocket-utgaver av Håkan Nessers siste krimromaner, men dersom du ser på de karakterene som faktisk gir et greit skussmål av min kompetanse innenfor dette feltet, så ser det forbløffende bra ut. Jeg har 6ere i engelsk gjennom alle tre årene, 6er i spansk, og 6er i norsk skriftlig og muntlig. Nynorsken var jeg dessverre ikke fullt så heldig med, og der endte jeg opp med en tarvelig 5er. Eg er ikkje ein nynorsk-talar, og det får eg berre vere lei for.

Jeg har nylig kommet ut av en jobb som medarbeider på *sensurert* i Sandefjord, og må bare beklage at jeg ikke kan ha med noen attest derifra, da min tid der ble begrenset til litt over en måned. Ikke la dere skremme av den korte arbeidstiden, for dere kan tenke dere hvordan det er for en litteraturfrik å fikle med elektronisk utstyr rundt mennesker som prater på et fremmed dataspråk om de aller nyeste dataspillene. Da jeg jobbet for effektivt for resten av mitt team, ble jeg slengt veggimellom i de trange båsene, og klarte på min korte tid å jobbe som blant annet mobiltelefontester, laptop-reparatør og pakkesel – riktignok med varierende resultater. Én ting skal iallfall sies: Jeg var og er ingen døgenikt, og gjør det som skal gjøres så lenge jeg vet hvordan man gjør det. Når det gjelder innsiden av bærbare datamaskiner, på en annen side, så er det svært vanskelig å finne ut hva man skal gjøre – selv om man spør – og det var bare en av grunnene til at jeg heller bestemte meg for å prøve meg på en jobb som jeg føler jeg kunne fått noe ut av; en jobb som kunne fått noe ut av meg.

For tiden forsøker jeg selv å få utgitt en bok som jeg har skrevet og lagt mye kjærlighet bak, og om ikke annet, så føler jeg at dette gir meg mer enn nok kompetanse til å være den dyktige medarbeideren som dere søker. Nysgjerrig av natur, er jeg interessert i alle aspekter av bøkenes kretsløp – helt fra tankene bak til cellulose-stadiet til bokhyllene i alle Norges hjem, og vil veldig gjerne også kunne få være en del av formidlinga av all den kunnskapen som vår sivilisasjon har opparbeidet seg gjennom disse heidundrende millenniene. Det er der dere kommer inn i bildet. Ved å jobbe i en bokhandel vil jeg også kunne få sett litteraturen fra den mer pragmatiske siden, og selv om noen kanskje vil hevde at pragmatisme er nitrist sett i en slik sammenheng, så ser jeg helt klart dens betydning. Uten den ville ingen fått muligheten til å oppleve alt det som ble skrevet verden over – og noe mer nitrist enn den tanken finnes vel knapt?

Dette har utviklet seg til å bli en eneste lang digresjon, noe som kanskje kommer av min fascinasjon for digresjonens mester, den avdøde Herr Agnar Mykle, men jeg skal nå se å komme til poenget. Jeg har noen måneder å slå i hjel før jeg skal til Oslo eller Danmark for å studere psykologi, og ville veldig gjerne likt å kunne bruke disse månedene på noe som jeg faktisk interesserer meg for, samtidig som jeg får en kanskje beskjeden sum med penger. Dere, på en annen side, trenger motivert arbeidskraft, og har en beskjeden sum med penger å dele ut til den som skulle vise seg å inneha de påkrevde egenskapene. En slik avtale gagner alle.

Under 2. verdenskrig så ble bøker brent for å underminere kunnskap og visdom, men jeg er ingen antagonist i dette historiske presens, og brenner heller selv for bøker og alt det som det himmelske parnasset står for. Og med disse ordene konkluderer jeg dette lille stykket litteratur som forhåpentligvis har gitt dere et innblikk i hvordan denne jobbsøknaden er, sett fra mitt perspektiv. Mye kan sies om et menneske ut ifra ordene man presterer å skrive på et blankt ark, og nå føler jeg at mer enn nok er sagt om meg, så dere får ha lykke til med å finne en passende kandidat. Men husk – bare sånn for sikkerhets skyld – at det forhåpentligvis kun er jeg som søker på stillingen som dyktig medarbeider.