"Så sent har vel aldri solen stått på himmelen?" Tanken runget mens gutten pustet inn duften av varm kvae fra sine hender. Granen stod vel tyve meter over bakken som det mektigste treet i hele den vidstrakte skogen, og helt i toppen satt den unge gutten med en utsikt som ingen andre. "En slik høyde har vel inget menneske noensinne klatret?" spurte gutten seg selv mens kveldssolen sank ned i horisonten. Han trengte ikke noe svar, og han trengte ingen bekreftelse; han trengte kun utsikten mot uendeligheten.
"Så pen har han aldri vært," tenkte hun som lå inntil sin sovende kjæreste. Han smattet og leet på seg i søvne, men armen var fortsatt godt plantet rundt hennes midje. Aldri skulle hun unnslippe så lenge hun selv følte seg fri i hans armer, og det gjorde hun. "Et slikt menneske har vel aldri noen kjent?" spurte hun seg selv i sine tanker, mens kjæresten fortsatte å drømme. Hun trengte ikke noe svar, og hun trengte ikke noen ring på sin finger for å vite at han var den rette. Den ringen hans omfavnelse nå dannet rundt henne var så mye kraftigere enn en forlovelsesring noensinne kunne vært; den var uendelig.
"Så lykkelige har vi aldri følt oss," tenkte paret mens de beundret det drømmende barnet fra en glipe i døra. Lyset fra glipen seg inn på den lille gutten, og mørket var maktesløs mot kjærligheten som kikket inn på ham. Paret holdt hverandre, og der inne, omkranset av mørket, lå beviset på kjærlighetens krefter. "Noe så stort har vel ingen noensinne opplevd?" I det lille barnet var deres kjærlighet manifestert, og de trengte ikke si noen ting for å vite hva det betød. De trengte ikke ord, for i det lille barnet lå det skjult en visshet om at kjærligheten aldri skulle svinne hen; kjærligheten var sikret en plass i uendeligheten.
Hva er egentlig uendeligheten? Er det følelsen av et øyeblikk på toppen av verdenen som aldri tar slutt? Er det der kjærligheten brytes ned som kompost for fremtidige elskere? Eller er det der tomheten tar slutt og altet begynner? Gutten som satt og våket over de tusen sovende sinn satt inne med svaret, og det kom til uttrykk gjennom et uskyldig, lite smil. Jenta som lå i armene til sin kjæreste visste også svaret, og det kom til uttrykk gjennom et kyss. Foreldrene som beundret sin levende refleksjon hadde visst svaret siden dagen barnet ble født, og det kom til uttrykk gjennom en overbærende stillhet. De visste alle at uendeligheten ikke var noe fjernt, men noe som de opplevde på en daglig basis. For solen gikk ned, drømmen tok slutt, og barnet våknet, men igjen var allikevel et spor av tilværelsens evige forandring.
Gutten satt i tretoppen da mørket falt over landskapet, og kjente igjen på duften av kvae fra sine hender. Solstrålene som før hadde holdt ham varm, hadde nå måttet slå retrett, men smilet på guttens fjes forble. Uendeligheten lå i den konstante utviklingen som påvirket dem alle, og da gutten tenkte tanken, klatret han sakte men sikkert ned fra treet, og gikk hjem. Og da han sovnet i sitt mørke rom, var det med et smil på sitt fjes.
onsdag 28. mai 2008
torsdag 8. mai 2008
Gud er død
Til alle tider har det vært slik at mennesket har strebet etter å realisere sine drømmer for å oppnå full utnyttelse av sitt potensial, og dette er, i følge en rekke filosofer og psykologer, det som skiller mennesker fra dyr. Dyr lever ensformige liv hvis eneste hensikt for oss ser ut til å være å spise, gjøre fra seg og formere seg, mens mennesker visstnok skal ha utviklet seg forbi dette stadiet. Mennesker har drømmer og håp, og muligheten til å velge hvordan en selv vil være. Hva hvis jeg påstår at våre liv er minst like overfladiske og hensiktsløse som livet til kua som beiter på enga? Hva hvis jeg påstår at mennesket er intet annet enn et eneste stort reproduksjonsorgan med identitetskrise? Hva så?
Vi lever i et relativt komplekst samfunn, hvor vi leser bøker for å virke sofistikerte, drikker vin for å virke dannede, og har sex fordi vi rett og slett ikke har noe bedre å ta oss til. I et slikt samfunn er det kanskje ikke så vanskelig å forstå at mennesker er frigjort fra sosiale konvensjoner, for hadde det eksistert en slik ramme, så ville ikke alle mennesker løpt løpsk som rabiate bikkjer i løpetiden. Av alle aldersgrupper, er det spesielt ungdommen som er flinke til å kaste fra seg alle anstendige normer så vel som klesplagg, og dette er, i følge høyt utviklede ungdom selv, en helt naturlig del av livet. De har rett. Det er en naturlig del av livet, men det for dyr som ikke kan se noen hensikt i etikk og moral, og hvem passer vel ikke bedre inn under den beskrivelsen enn nettopp ungdommen?
Selv har jeg aldri følt noe stort behov for å ha seksuell kontakt med mer eller mindre alle jeg møter på min vei, og jeg har heller aldri hatt noe behov for å gå til anskaffelse av diverse kjønnssykdommer for å hevde min seksualitet blant en flokk med våryre kaniner. Jeg er litt rar sånn. For å gå den sex-fikserte russebevegelsen imot, bestemte jeg meg derfor for å danne en antiruss-bevegelse. Den første knuta låt som følger: "Ha seksuelt samkvem med minst hundre personer på én kveld, og få alskens lugubre seksuelt overførbare sykdommer i underlivet." Merkelig nok er det ingen som har vist interesse for å være med på denne bevegelsen. Kanskje folk endelig har lært seg betydningen av ironi, selv om det nok er litt for mye å forvente i russetida.
Hva er egentlig denne seksuelle frigjøringen alle prater om for tiden? Hvor hen jeg vender blikket blir jeg møtt av disse høyt utviklede ungdommene, og plutselig griper en frigjort jente seg fast i benet mitt og gnikker seg mot det. Mens jeg forsøker å riste henne av meg, klarer jeg ikke unngå å tenke at disse såkalte frigjorte kanskje heller burde vært i bånd. Etter å ha drasset rundt på denne jenta en stund, blir jeg endelig kvitt henne da hun får øye på en likesinnet. De hopper i halmen der og da, og jeg løper hjem og heller desinfiserende middel over hele benet. Man vet aldri hvor frittgående ungdom har vært hen, vet du.
For å være ærlig så er jeg litt lei av alt dette maset om sex. Det virker som om alt mennesker gjør nå for tiden er motivert av muligheten til å ha mer sex. Dersom en gutt smiler til deg på gata, kan du være sikker på at han allerede har avkledd deg i tankene. Dersom en jente gir deg et kompliment, kan du være sikker på at det er fordi hun er litt amorøs og trenger assistanse. Dersom et menneske gjør noe i det hele tatt, så kan du være sikker på at det er fordi det har et akutt overskudd av afrodisiakum, og intet annet. Jeg tror det finnes et ord for slikt. Instinkt?
Det var en gang for lenge, lenge siden, i et land langt, langt borte, at det fantes noe som het kjærlighet. Kjærlighet var det som gav sex sin hensikt, og som gjorde at mennesker klarte å heve seg over instinktet. Kjærlighet var det som lot mennesker drømme, og som gav dem en mulighet til å oppleve paradis. Kjærlighet var alt.
Så plutselig kom det en gjeng med ungdommer som ville dyrke hedonismen, og sex ble deres gud. De kjempet en lang kamp for retten til å ligge med hvem som helst, når som helst, og hvor som helst, for det var, i følge dem selv, et uttrykk for en kjærlighet som verdenen manglet. For meg er det nærmest blasfemi. Mennesker bør få lov til å si hva de vil, men å kalle betingelsesløs sex med mennesker man knapt kjenner for kjærlighet, er bare galt. Denne driften er et instinkt, og mennesker - dyriske som de er - reagerer naturligvis helt spontant på dette instinktet, uten å overveie det ett sekund. Når denne generasjonen har vokst opp, vær du sikker på at kjærlighet vil ha fått en ny definisjon i ordboka: "Sex."
Jeg er enig med de som påstår at det som skiller mennesker fra dyr, er deres drømmer så vel som muligheten til å velge hvordan man skal handle i møte med et instinkt. Mennesker kan selv velge hvem de vil være, mens dyr på mange måter bare er et resultat av omgivelsene og omstendighetene de er født inn i. Sist jeg var på byen, var jeg omringet av ville dyr som aldri hadde hørt ordet kjærlighet, og noen drømmer hadde de ikke. Ungdommen i dag har blitt seksuelt frigjort, men ved å sette all fokuset på det seksuelle, har de prestert å kvele kjærligheten. Hele menneskeheten er en eneste stor orgie, og kjærligheten har blitt ofret til deres avgud og gullkalv, nemlig sexen. Mennesket har med den seksuelle frigjøringen gjort den meningsløse tilværelsen komplett, og mennesker har blitt til dyr. Kjærligheten er min gud, men som Nietzsche i sin tid sa: "Gud er død."
Vi lever i et relativt komplekst samfunn, hvor vi leser bøker for å virke sofistikerte, drikker vin for å virke dannede, og har sex fordi vi rett og slett ikke har noe bedre å ta oss til. I et slikt samfunn er det kanskje ikke så vanskelig å forstå at mennesker er frigjort fra sosiale konvensjoner, for hadde det eksistert en slik ramme, så ville ikke alle mennesker løpt løpsk som rabiate bikkjer i løpetiden. Av alle aldersgrupper, er det spesielt ungdommen som er flinke til å kaste fra seg alle anstendige normer så vel som klesplagg, og dette er, i følge høyt utviklede ungdom selv, en helt naturlig del av livet. De har rett. Det er en naturlig del av livet, men det for dyr som ikke kan se noen hensikt i etikk og moral, og hvem passer vel ikke bedre inn under den beskrivelsen enn nettopp ungdommen?
Selv har jeg aldri følt noe stort behov for å ha seksuell kontakt med mer eller mindre alle jeg møter på min vei, og jeg har heller aldri hatt noe behov for å gå til anskaffelse av diverse kjønnssykdommer for å hevde min seksualitet blant en flokk med våryre kaniner. Jeg er litt rar sånn. For å gå den sex-fikserte russebevegelsen imot, bestemte jeg meg derfor for å danne en antiruss-bevegelse. Den første knuta låt som følger: "Ha seksuelt samkvem med minst hundre personer på én kveld, og få alskens lugubre seksuelt overførbare sykdommer i underlivet." Merkelig nok er det ingen som har vist interesse for å være med på denne bevegelsen. Kanskje folk endelig har lært seg betydningen av ironi, selv om det nok er litt for mye å forvente i russetida.
Hva er egentlig denne seksuelle frigjøringen alle prater om for tiden? Hvor hen jeg vender blikket blir jeg møtt av disse høyt utviklede ungdommene, og plutselig griper en frigjort jente seg fast i benet mitt og gnikker seg mot det. Mens jeg forsøker å riste henne av meg, klarer jeg ikke unngå å tenke at disse såkalte frigjorte kanskje heller burde vært i bånd. Etter å ha drasset rundt på denne jenta en stund, blir jeg endelig kvitt henne da hun får øye på en likesinnet. De hopper i halmen der og da, og jeg løper hjem og heller desinfiserende middel over hele benet. Man vet aldri hvor frittgående ungdom har vært hen, vet du.
For å være ærlig så er jeg litt lei av alt dette maset om sex. Det virker som om alt mennesker gjør nå for tiden er motivert av muligheten til å ha mer sex. Dersom en gutt smiler til deg på gata, kan du være sikker på at han allerede har avkledd deg i tankene. Dersom en jente gir deg et kompliment, kan du være sikker på at det er fordi hun er litt amorøs og trenger assistanse. Dersom et menneske gjør noe i det hele tatt, så kan du være sikker på at det er fordi det har et akutt overskudd av afrodisiakum, og intet annet. Jeg tror det finnes et ord for slikt. Instinkt?
Det var en gang for lenge, lenge siden, i et land langt, langt borte, at det fantes noe som het kjærlighet. Kjærlighet var det som gav sex sin hensikt, og som gjorde at mennesker klarte å heve seg over instinktet. Kjærlighet var det som lot mennesker drømme, og som gav dem en mulighet til å oppleve paradis. Kjærlighet var alt.
Så plutselig kom det en gjeng med ungdommer som ville dyrke hedonismen, og sex ble deres gud. De kjempet en lang kamp for retten til å ligge med hvem som helst, når som helst, og hvor som helst, for det var, i følge dem selv, et uttrykk for en kjærlighet som verdenen manglet. For meg er det nærmest blasfemi. Mennesker bør få lov til å si hva de vil, men å kalle betingelsesløs sex med mennesker man knapt kjenner for kjærlighet, er bare galt. Denne driften er et instinkt, og mennesker - dyriske som de er - reagerer naturligvis helt spontant på dette instinktet, uten å overveie det ett sekund. Når denne generasjonen har vokst opp, vær du sikker på at kjærlighet vil ha fått en ny definisjon i ordboka: "Sex."
Jeg er enig med de som påstår at det som skiller mennesker fra dyr, er deres drømmer så vel som muligheten til å velge hvordan man skal handle i møte med et instinkt. Mennesker kan selv velge hvem de vil være, mens dyr på mange måter bare er et resultat av omgivelsene og omstendighetene de er født inn i. Sist jeg var på byen, var jeg omringet av ville dyr som aldri hadde hørt ordet kjærlighet, og noen drømmer hadde de ikke. Ungdommen i dag har blitt seksuelt frigjort, men ved å sette all fokuset på det seksuelle, har de prestert å kvele kjærligheten. Hele menneskeheten er en eneste stor orgie, og kjærligheten har blitt ofret til deres avgud og gullkalv, nemlig sexen. Mennesket har med den seksuelle frigjøringen gjort den meningsløse tilværelsen komplett, og mennesker har blitt til dyr. Kjærligheten er min gud, men som Nietzsche i sin tid sa: "Gud er død."
Abonner på:
Innlegg (Atom)